Papirformat

Veiledning for studentkunst

Killer

Navn Klasse Dato

Edvard Munch, Killer (1906). Fri for opphavsrett. Se dette lerretet under bevegelig lys: tegningen, den sanne fargen under fernissen, det rene pigmentet

Fakta om verket

Kunstner
Edvard Munch wikioo.org/no/artists/edvard-munch_no/
Kunstnerens levetid
1863 – 1944
Malt
1906
Bevegelse
Expressionism Colour and shape deliberately distorted so the picture shows an emotion rather than a likeness.
Periode
Moderne kunst
Artistic style
Psychological painting
Influences
Fauvism, Die Brücke
Notable elements or techniques
Bold colors, distorted forms
Subject or theme
Existential angst

I sammenheng med

Killer — Edvard Munch

Når ble dette malt?

  1. 1860
  2. 1870
  3. 1880
  4. 1890
  5. 1900
  6. 1910
  7. 1920
  8. 1930
  9. 1940

Rad over: årene. Rad under: kunstnerens alder ved starten og slutten av hvert tidsrom — 0 ved fødsel, 81 ved død.

Malt da kunstneren var 43. Kunstneren ble 81 år gammel. 284 av de 410 daterte verkene av denne kunstneren i vår katalog ble laget tidligere.

Skyggelagt: livsløpet til Edvard Munch (1863–1944) ▲ dette verket, 1906 hvert daterte maleri, tiår for tiår

Tidlige verk: frem til 1893 Hovedvirksomhetsår: 1893–1908 Senere verk: fra 1908

Disse tre periodene deler verkene i denne katalogen inn i et første kvartal, en midtre halvdel og et siste kvartal. De utgjør ikke kunstnerens komplette produksjon: en tynn periode kan være et hull i dokumentasjonen snarere enn en rolig periode. De samme årene med kunstnerens liv lagt langs dem

Lignende verk

Velg ett av verkene ovenfor: nevn to ting det har til felles med dette, og én ting som er annerledes.

Flere verk som kan stå ved siden av dette: wikioo.org/no/art/similar/edvard-munch-killer-6WHKCS-no/

Fargepalett

Målt ut fra bilde

    Hovedfarge

    Ftalogrønn #29281e

    Lagret palett

    • #29281E
    • #B6A07C
    • #675337
    • #AE7739

    Disse fargene i kunstnerens komplette palett Finn andre malerier etter farge

    Palett
    Mørke toner Den dominerende fargefamilien i bildet.
    Navn på hovedfarge
    Ftalogrønn
    Metning
    Balansert Hvor mettede og varierte fargene er, fra en enkelt dempet nyanse til mange klare toner.
    Kontrast
    Kraftig Hvor mye fargene varierer i lyshet og metning over hele bildet.
    Harmoni
    Sterk fargeharmoni Hvor godt fargene fungerer sammen, fra kontrastfylt til fullstendig harmonisk.
    Lysstyrke
    Balansert lysstyrke Hvor lyst eller mørkt bildet fremstår totalt sett, fra dype skygger til lyse høylys.
    Metning
    Moderat myk metning Hvor rene og sterke fargene er, fra nesten grått til helt livlige.

    Hvor i verden blir dette maleriet sett?

    • under 1%
    • 1–3%
    • 3–8%
    • 8–20%
    • 20% og mer
    Dette maleriet alene har for få registrerte besøkende til å kartlegge, så platen viser alle verk av Edvard Munch i løpet av de siste tolv månedene — 87 land totalt. Hvor disse tallene kommer fra

    De ti ledende landene

    1. 1 China 24.4%
    2. 2 Spain 14.4%
    3. 3 France 8.7%
    4. 4 United States of America 5.9%
    5. 5 Singapore 4.2%
    6. 6 Hong Kong 4.1%
    7. 7 Italy 3.6%
    8. 8 Brazil 3.2%
    9. 9 Japan 2.4%
    10. 10 Germany 1.8%
    11. · 77 andre land 27.3%

    Finn de tre mørkeste landene på kartet. Ligger museet som oppbevarer dette maleriet i noen av dem? Skriv ned én grunn til at folk langt unna kan ønske å se det.

    De 20 mest viste verkene av Edvard Munch

    1. 1 Skrik, 1893 27.7%
    2. 2 Madonna, 1894 7.4%
    3. 3 Melankoli, 1894 6.1%
    4. 4 Nær dødsengen (feber), 1915 1.9%
    5. 5 The Child and Death, 1899 1.8%
    6. 6 Kiss IV, 1897 1.1%
    7. 7 Asker, 1894 1.1%
    8. 8 Jenter på bryggen, 1904 1.0%
    9. 9 Eifersucht, 1895 0.9%
    10. 10 Dag Etter, 1895 0.9%
    11. 11 Julaften i bordell, 1905 0.9%
    12. 12 The Girls on the Bridge, 1901 0.7%
    13. 13 Livens Dans, 1899 0.7%
    14. 14 Madonna, 1894 0.7%
    15. 15 Selvportrett, 1895 0.6%
    16. 16 Man! Jeg føler meg som en kvinne!, 1905 0.5%
    17. 17 To the Forest, 1897 0.5%
    18. 18 Jealousy, 1907 0.5%
    19. 19 The Sick Child - painted version - 1926 0.5%
    20. 206 Killer, 1906 dette maleriet 0.1%

    Sammen utgjør disse verkene 55.6% av all oppmerksomheten som denne kunstnerens malerier har mottatt i løpet av de siste tolv månedene. Katalogen inneholder 629 verk av denne kunstneren, hvorav 467 ble sett på minst én gang. Dette maleriet rangerer som nummer 206 av dem, med 0.1% av denne oppmerksomheten. Det samme gjelder, måned for måned

    Søylene måler oppmerksomhet, ikke kvalitet. Velg verket øverst og dette: nevn én ting som kan gjøre et maleri berømt utover hvor godt det er malt.

    Om dette kunstverket

    Killer — Edvard Munch

    Edvard Munch - The Killer (1906): A Descent Into Psychological Horror

    Edvard Munch’s “The Killer,” painted in 1906, stands as one of the most arresting and unsettling images born from Expressionism—a movement that sought to convey inner emotional experience rather than objective reality. More than just a depiction of a woman seated on a bed, it's an embodiment of Munch’s profound preoccupation with anxiety, grief, and the pervasive influence of trauma upon the human psyche. Examining this artwork reveals layers of symbolism and artistic innovation that continue to resonate powerfully within the realm of modern art.

    Expressionist Elements: Beyond Realistic Representation

    “The Killer” exemplifies the core tenets of Expressionism, rejecting academic conventions in favor of raw emotion and distorted forms. Munch deliberately disrupts traditional portraiture by prioritizing psychological impact over visual accuracy. The woman’s posture—seated on a bed with her back turned to the viewer—creates an atmosphere of concealment and introspection. This compositional choice isn't merely stylistic; it mirrors Munch’s own internal struggles, reflecting his desire to capture the elusive nature of fear and vulnerability. The vibrant hues – reds dominating the background, contrasted by yellows and blues – amplify this emotional intensity, mirroring the turbulent landscape of Munch’s inner world following the devastating loss of his sister Sophie. These colors aren't chosen arbitrarily; they represent psychological states—passion, terror, and despair—creating a visual representation of profound emotional turmoil.

    Symbolism and Interpretation: Ghosts of Grief

    The painting’s symbolism is rife with references to Munch’s personal history and anxieties surrounding mortality. The woman’s averted gaze symbolizes isolation and contemplation, mirroring Munch's own preoccupation with grief and the inescapable awareness of death. The dining table laden with fruit—apples and oranges—represents life and vitality—a poignant juxtaposition against the ominous tone suggested by the title itself. This deliberate contrast underscores Munch’s exploration of duality within human experience: beauty alongside terror; hope amidst despair. Furthermore, the two birds perched near the top left corner and towards the bottom right serve as visual anchors, symbolizing freedom – perhaps an unattainable ideal – while simultaneously highlighting the observer's perspective on this internal battle. Munch himself recounted that he conceived “The Killer” during a sunset walk, overwhelmed by a visceral sensation of terror—a moment he felt compelled to translate onto canvas.

    Artistic Influences: Echoes of Fauvism and Die Brücke

    Munch’s artistic vision was significantly shaped by movements like Fauvism, championed by Henri Matisse, which prioritized expressive color over realistic depiction. Matisse's bold use of pigment—often jarringly juxtaposed—served as an inspiration for Munch’s own stylistic choices. Similarly, Munch drew inspiration from Die Brücke, a German Expressionist group who rejected academic conventions and embraced distorted forms to convey emotional intensity. Artists like Ernst Ludwig Kirchner and Karl Schmidt-Rottluff championed this approach, prioritizing psychological truth over visual fidelity—a spirit that aligns perfectly with Munch’s artistic ethos.

    Relevance in Modern Art: An Enduring Legacy of Angst

    “The Killer” remains profoundly relevant in modern art for its unflinching portrayal of human emotion and its masterful use of symbolism to convey existential anxieties. It continues to inspire contemporary artists and captivate audiences with its enigmatic presence, serving as a poignant reminder that art can communicate profound psychological truths—truths that transcend time and cultural boundaries. Its influence can be seen in works exploring themes of trauma, vulnerability, and the inescapable confrontation with mortality. For those seeking inspiration or contemplating acquiring a high-quality reproduction of this iconic masterpiece, consider visiting The Munch Museum in Oslo – where you can immerse yourself in the artist’s world and appreciate the enduring power of Expressionist art.

    Kunstner og museum

    Kunstner

    Edvard Munch

    Født i Ådalsbruk, Sverige

    Et liv i skyggenes rike: Edvard Munchs verden

    Edvard Munch, født i 1863 under de barske landskapene i Norge, ble en kunstner hvis verk kom til å symbolisere angst og emosjonell uro i den moderne æra. Hans liv, dypt preget av tap og en gjennomgripende melankoli, var kilden til hans uttrykksfulle kunst. Fra en barndom skyggelagt av tidlig død – moren og søsteren bukket under for tuberkulose – utviklet Munch en hjemsøkende besettelse med dødelighet, sykdom og menneskelig eksistens’ skrøpelighet. Disse opplevelsene var ikke bare biografiske detaljer; de ble selve kjernen i hans kunstneriske visjon, som drev en ustoppelig utforskning av det indre landskapet av frykt, sorg og lengsel. Farens strenge religiøse overbevisninger og Munchs egne kamper med psykisk sykdom bidro ytterligere til en følelse av uro som gjennomsyret hans verden, formet ikke bare hans personlige liv, men også det symbolske språket i maleriene hans. Han skildret ikke bare scener; han eksternaliserte en indre tilstand, oversatte psykisk nød til visuell form.

    Fra tidlig trening til sjelens maleri

    Munchs kunstneriske reise begynte med formell utdannelse ved Royal School of Art and Design i Kristiania (Oslo), men det var møtet med bohemske kretser og Hans Jægers nihilistiske filosofi som virkelig tente hans kreative ild. Jæger oppmuntret Munch til å forlate konvensjonelle akademiske stilarter og heller fordype seg i dybden av sin egen subjektive erfaring, et konsept han kalte “sjelens maleri”. Dette vendepunktet markerte begynnelsen på Munchs særegne stil – preget av rå følelser, forvrengte former og en forkastelse av naturalistisk fremstilling. Hans reiser til Paris på 1890-tallet eksponerte ham for den spirende postimpresjonistiske bevegelsen, hvor han absorberte innflytelser fra kunstnere som Paul Gauguin, Vincent van Gogh og Henri de Toulouse-Lautrec. Den dristige bruken av farge, uttrykksfulle penselstrøk og psykologiske intensitet hos disse mestrene resonerte dypt med Munchs egne kunstneriske tilbøyeligheter. Han imiterte ikke bare deres teknikker; han syntetiserte dem til noe unikt sitt eget – et visuelt språk som var i stand til å formidle de dypeste og mest urovekkende menneskelige følelsene. Hans tid i Berlin viste seg også avgjørende, da han kom i kontakt med dramatikeren August Strindberg, hvis utforskning av psykologiske temaer ytterligere drev Munchs kunstneriske undersøkelser.

    Ikoniske visjoner: Hovedverk og deres symbolske vekt

    Munchs oeuvre er befolket av bilder som har blitt dypt inngrodd i den kollektive bevisstheten. The Scream, kanskje hans mest ikoniske verk, overskrider sin status som et maleri for å bli et universelt symbol på eksistensiell angst. Det virvlende, flammende landskapet og figurens forvridde ansikt legemliggjør et primitivt skrik mot universets likegyldighet. Madonna, et kontroversielt og dypt personlig stykke, utforsker temaer som seksualitet, moderskap og dødelighet med urovekkende åpenhet. Gjentakende motiver som The Sick Child – inspirert av tapet av søsteren Sophie – fungerer som hjerteskjærende påminnelser om Munchs barndomstraume og det allestedsnærværende spøkelset av døden. Melancholy I & II, kraftige fremstillinger av dyp tristhet og isolasjon, avslører en sårbarhet som er både dypt personlig og universelt relatert. Disse verkene er ikke bare representasjoner av ytre virkelighet; de er vinduer inn i kunstnerens sjel, som tilbyr seerne et nådeløst blikk på menneskesinnets mørkeste kroker. Munch hadde ikke til hensikt å skape vakre bilder; han søkte å formidle sannhet – selv om den sannheten var smertefull og urovekkende.

    En varig arv: Historisk betydning og vedvarende innflytelse

    Edvard Munchs bidrag til moderne kunst er umålelig. Han står som en sentral figur i utviklingen av ekspresjonismen, og banet vei for kunstnere som prioriterte subjektiv følelse over objektiv fremstilling. Hans nådeløse utforskning av universelle menneskelige opplevelser – kjærlighet, tap, angst og død – fortsetter å resonere med publikum i dag, og befester hans plass som en av de mest innflytelsesrike og varige figurene i kunsthistorien. Hans arbeid påvirket dypt etterfølgende generasjoner av kunstnere, og påvirket bevegelser som tysk ekspresjonisme og utover. Han våget å konfrontere menneskets mørkere sider, utfordret konvensjonelle forestillinger om skjønnhet og kunstnerisk fremstilling. Selv etter at han oppnådde berømmelse og anerkjennelse – kulminerende i etableringen av Munch-museet i Oslo – forble hans personlige liv turbulent, preget av perioder med psykisk ustabilitet og isolasjon. Likevel fortsatte han å skape gjennom alt dette, og etterlot seg et verk som fortsetter å provosere, utfordre og inspirere. Munchs arv handler ikke bare om maleriene i seg selv; det handler om motet til å konfrontere kompleksiteten i menneskelig eksistens og oversette disse opplevelsene til kunst som snakker til de dypeste delene av vårt vesen.

    Her kan du lese mer

    Finn denne på nett

    QR-kode som lenker til nedlastingssiden for Killer

    wikioo.org/no/art/download/edvard-munch-killer-6WHKCS-no/

    Kildehenvisning for dette kunstverket

    MLA
    Munch, Edvard. Killer. 1906, https://wikioo.org/no/art/edvard-munch-killer-6WHKCS-no/
    APA
    Munch, Edvard (1906). Killer [Painting]. https://wikioo.org/no/art/edvard-munch-killer-6WHKCS-no/
    Chicago
    Edvard Munch. Killer. 1906. https://wikioo.org/no/art/edvard-munch-killer-6WHKCS-no/
    Harvard
    Munch, Edvard (1906) Killer. Available at: https://wikioo.org/no/art/edvard-munch-killer-6WHKCS-no/

    Se nærmere etter

    Killer — Edvard Munch

    Se nærmere på detaljene

    Svar med egne ord. Det finnes ingen feil svar her – bare svar du kan forklare.

    1. Hva fanger blikket ditt først, og hvorfor?
    2. Hvilke farger eller former skaper stemningen – og hva er den stemningen?
    3. Vår katalog klassifiserer dette verket under: woman, bed, fruit. Er du enig? Hva ville du lagt til, eller fjernet?
    4. Se tilbake på Skrik (1893), tidligere i denne guiden. Nevn to ting det har til felles med dette verket, og én ting som er annerledes.
    5. Expressionism: Colour and shape deliberately distorted so the picture shows an emotion rather than a likeness. Hvor kan du se dette i dette verket?

    Ditt svar

    Skriv et kort avsnitt om dette kunstverket. Bruk informasjonen fra de tidligere delene av denne guiden og svarene dine ovenfor.

    Kunstquiz

    Killer — Edvard Munch

    Hvor godt kjenner du dette kunstverket?

    Marker ett svar for hvert av de 5 spørsmålene nedenfor. Hvert spørsmål har nøyaktig ett riktig svar.

    1. 1. Hva er kunstnerens navn?

      • A Pablo Picasso
      • B Edvard Munch
      • C Vincent van Gogh
    2. 2. I hvilken stil ble maleriet laget?

      • A Realisme
      • B Impressionisme
      • C Ekspresjonisme
    3. 3. Hva er hovedtemaet i bildet?

      • A Landskap
      • B Portrett
      • C Frykt og angst
    4. 4. Hvordan ble bildet malt?

      • A Akvarell
      • B Oljemaleri
      • C Pastell
    5. 5. Hvilken kunstner var Edvard Munch inspirert av?

      • A Henri Matisse
      • B Pablo Picasso
      • C Die Brücke

    Min poengsum: ____ av 5

    Fasit — til læreren

    Dette starter en ny side i utskriften, slik at den enkelt kan utelates fra kopiene.

    1B · 2C · 3C · 4B · 5C

    Kontroller alle svar mot katalogoppføringen for dette maleriet

    Spørsmål og svar

    Er "Killer" av Edvard Munch i det frie domene (public domain), og hvorfor?

    "Killer" av Edvard Munch er i det frie domene – opphavsretten har utløpt. Opphavsretten beregnes fra kunstnerens dødsår, og Edvard Munch døde i 1944.

    Bruker "Killer" av Edvard Munch sterke kontraster eller myke harmonier?

    Fargekomposisjonen i "Killer" av Edvard Munch kombinerer en Kraftig kontrast med en Sterk fargeharmoni harmoni.

    Hvilke motiver fremkommer i "Killer" av Edvard Munch?

    "Killer" av Edvard Munch avbilder: woman, bed, fruit, birds, fear, anguish, symbolism, twilight.

    Hvilken atmosfære tilfører "Killer" av Edvard Munch et interiør?

    Med sin Dramatisk intensitet stemning, anbefales "Killer" for et Stue og oppholdsrom.

    Hvilket rom anbefales "Killer" av Edvard Munch for, med tanke på fargene?

    Med sine Mørke toner farger, anbefales "Killer" for et Stue og oppholdsrom.

    Hva er teknikk og dato for "Killer" av Edvard Munch?

    "Killer" ble laget i 1906, i Akryl på lerret.

    Kan jeg se en forhåndsvisning av "Killer" av Edvard Munch før jeg bestiller?

    For å forhåndsvise en reproduksjon av "Killer" av Edvard Munch, åpne kunstverkets Forhåndsvisning-side.

    Hvem har skapt "Killer"?

    "Killer" tilskrives Edvard Munch.