Tidlig liv, familie og utdanning
Bernard Schultze ble født den 31. mai 1915 i Schneidemühl, nåværende Piła i Polen. Hans formative år ble preget av en betydelig flytting til Berlin i 1921. Denne forflytningen plasserte ham midt i et europeisk landskap i endring, selv om hans tidlige kreative produksjon i stor grad skulle bli slettet av historien. Et luftangrep på Berlin i 1945 ødela verkene han hadde produsert før denne tiden, noe som etterlot et tomrom i hans tidlige profesjonelle virke.
Hans formelle utdanning var rigorøs og sentrert rundt de viktigste knutepunktene for tysk kunst. Mellom 1934 og 1939 studerte Schultze ved kunsthøyskolen i Berlin og ved kunstakademiet i Düsseldorf. Disse studietidene la det tekniske fundamentet som han senere skulle dekonstruere gjennom abstraksjon. Hans personlige liv ble tett sammenvevd med kunstverdenen den 7. juli 1955, da han giftet seg med maleren Ursula Bluhm.
Kunstneriske bevegelser og grupper
Schultze trådte frem som en ledende eksponent for gestural abstraksjon i Europa, og beveget seg langt forbi de representative begrensningene som preget hans tidlige utdanning. Hans hengivenhet til den underbevissthetsstyrte kreative prosessen førte ham inn i de internasjonale strømningene innen action maling og tachisme. Dette var ikke bare stilistiske valg, men et nødvendig brudd med fortidens rigide konvensjoner. Ved å omfavne disse metodene, bidro han til å etablere seg som en av fedrene til Art Informel-bevegelsen i Tyskland.
Hans samarbeid var sentralt for utviklingen av tysk abstraksjon i etterkrigstiden. I 1952 var han med på å grunnlegge Quadriga-gruppen sammen med Karl Otto Götz og andre kunstnere, et trekk som signaliserte et avgjørende skifte mot ikke-figurativt uttrykk. Denne perioden med intens eksperimentering fortsatte da han ble med i Zen 49 i 1955. Gjennom disse gruppene var Schultze med på å definere et nytt visuelt språk som prioriterte spontanitet og selve den fysiske skapelsesakten fremfor statisk komposisjon.
Teknikk og kunstnerisk stil
Schultzes visuelle språk er definert av en rastløs, gestural abstraksjon. Han benyttet seg av underbevissthetsstyrte kreative prosesser, hvor han hentet direkte inspirasjon fra surrealistisk écriture automatique for å omgå tradisjonell komposisjon. Denne tilnærmingen resulterte i verk der strålende, fluorescerende farger morfer inn og ut av antydet representasjon. Overflatene hans er sjelden flate; i stedet fungerer de som topografiske landskap der farge og form kolliderer. Innen 1956 begynte han å bygge opp maleriets overflate til høyt relieff, og beveget seg bort fra det todimensjonale planet mot en mer taktil, skulpturell virkelighet.
Denne evolusjonen nådde sitt høydepunkt med utviklingen av hans Migofs. Disse verkene er ikke bare malerier, men komplekse assemblager, relieffbilder og romfyllende skulpturer som okkuperer det fysiske rommet. De fungerer som hybride entiteter som smelter sammen dyre-, plante- og menneskelige motiver til fremmede, organiske strukturer. Disse formene fremstår ofte som om de er i en tilstand av konstant endring, noe som speiler de biologiske og kosmiske systemene han søkte å representere. Teknikken hans understreker spenningen mellom vekst og forfall, ved å bruke tekstur for å simulere den kaotiske og uregelmessige prosessen i naturens verden.
Viktige verk og kunstneriske perioder
Bernard Schultzes kunstneriske utvikling er preget av et vedvarende brudd med det flate planet. I sin tid i Frankfurt utviklet han relieffbilder kjent som tabuskris, hvor han benyttet kollasjer av hverdagslige gjenstander for å bryte ned lerretsflatens tradisjonelle grenser. Denne utforskningen av fysisk dybde banet vei for skapelsen av hans Migofs fra 1961 og utover. Disse verkene begynte som utvidelser av selve lerretsflaten eller som arbeider på papir, før de modnet til frittstående, romfyllende skulpturer og installasjoner. Innen 1965 hadde han begynt å integrere mannekenger i disse frittstående fargeskulpturene, noe som presset den organiske og hybride bildeverdenen i hans Migofs inn i et mer bokstavelig, tredimensjonalt rom.
De senere tiårene i hans liv viser et disiplinert skifte i både fargepalett og overflatebehandling. 1970-tallet ble definert av hans grisaille-malerier, som utgjorde en slående kontrast til de kraftige relieffteksturene fra hans tidligere år. Dette ble etterfulgt av en periode på 1980-tallet hvor han tok i bruk mettede farger kombinert med overflater designet for å skape et dypt, skulpturelt rom. Selv i sitt siste tiår opprettholdt kunstneren et distinkt formalt språk, og produserte akvareller i pastelltoner gjennom 1990-tallet. Hans kunstneriske produksjon forble mangfoldig, og spente fra store oljemalerier og tegninger i 1974 til de komplekse, flerlagdelte assemblagene som definerte hans midtre karriere.
Hvor man kan oppleve verkene i dag
Bernard Schultzes tilstedeværelse i store institusjonelle samlinger bekrefter hans betydning i det etterkrigstidens europeiske landskap. I Tyskland er hans kunstneriske arv forankret på flere sentrale steder. Museum Ludwig i Köln huser en betydelig del av hans etterlatte verk, mens Museum Kunstpalast i Düsseldorf og Pinakothek der Moderne i München opprettholder hans verk i sine faste samlinger. Hans rekkevidde strekker seg også til Arp Museum Bahnhof Rolandseck i Remagen og ZKM Museum für Neue Kunst i Karlsruhe. Disse samlingene bevarer den fysiske virkeligheten i hans relieffbilder og skulpturer, noe som sikrer at hans materielle eksperimenter forblir tilgjengelige for de som studerer utviklingen av tysk abstraksjon.
Hans internasjonale anerkjennelse er sikret gjennom prestisjetunge museer utenfor Tyskland. Tate Museum i London og Museum of Modern Art i New York innehar begge hans verk, noe som plasserer hans gesturale abstraksjoner i en global kontekst. I Tyskland er maleriene hans også en del av samlingen ved Hammerschmidt Villa i Bonn. Disse institusjonene tilbyr den nødvendige skalaen for å kunne betrakte hans større og mer komplekse komposisjoner i de miljøene de var ment å oppleve.
- Endymion, ca. 1955 - Städel Museum, Frankfurt
- Neelt, ca. 1958 - Staatliche Kunsthalle Karlsruhe, Karlsruhe
- Still Within Society, ca. 1964 - Bavarian State Painting Collections, München
- Grotesque Promenade, ca. 1964 - Bavarian State Painting Collections, München
- Body Cascades, ca. 1973 - Bavarian State Painting Collections, München
Siste år og død
Schultze forble en fast bestanddel av det kulturelle landskapet i Köln fra 1968 og helt frem til sin død. Han og hans kone, maleren Ursula Bluhm, utgjorde sentrale skikkelser i byens kunstneriske liv. Etter hennes bortgang i 1999, fortsatte han sitt kunstneriske virke i Köln frem til han døde der den 14. april 2005.
Hans tilstedeværelse i byen var mer enn bare et bosted; han var en fremtredende skikkelse i dens kulturelle sfære. Hans langsiktige engasjement for regionen sørget for at hans innflytelse forble forankret i den etterkrigstidens tyske kunstscenen. Han gikk bort i Köln, og etterlot seg et livsverk som i dag er bevart i store internasjonale samlinger.
Spørsmål og svar
Hvor kan jeg finne statistikk om verkene til Bernard Schultze?
Siden Besøksstatistikk for Bernard Schultze presenterer statistikk beregnet ut fra kunstverkene til kunstneren som er oppført på denne nettsiden.
Hvilke farger brukte Bernard Schultze oftest?
Fargeprofilen til Bernard Schultze sine verk vises på kunstnerens Fargepalettens sjel-side.
Hvor kan jeg se alle kunstverk av Bernard Schultze?
Utforsk alle verk av Bernard Schultze på denne nettsiden via kunstnerens Alle kunstverk-side.
Av WikiOO.org redaksjonen
