Papir

Veiledning for studentkunst

Stack Blues

Navn Klasse Dato

Sean Scully, Stack Blues (2017), Museum of London. Gjengitt i illustrasjonsøyemed; alle rettigheter forbeholdt rettighetshaver.

Fakta om verket

Kunstner
Sean Scully wikioo.org/no/artists/sean-scully/
Kunstnerens datoer
1945 – ?
Malt
2017
Opprinnelig størrelse
274 x 121 cm
Utstilles ved
Museum of London wikioo.org/no/museums/museum-of-london-london_no/

I sammenheng

Stack Blues — Sean Scully

Hvor stor er den?

Originalen måler 274 × 121 cm (høyde × bredde), vist her ved siden av en voksen person med gjennomsnittlig høyde. Den er for stor til å vises i riktig skala på denne siden.

Når ble dette malt?

  1. 1940
  2. 1950
  3. 1960
  4. 1970
  5. 1980
  6. 1990
  7. 2000
  8. 2010

Skyggelagt: livsløpet til Sean Scully (1945–?) ▲ dette verket, 2017

Sammenlign med

Velg ett av verkene ovenfor: nevn to ting det har til felles med dette, og én ting som er annerledes.

Flere verk som kan stå ved siden av dette: wikioo.org/no/art/similar/sean-scully-stack-blues-D7ECQD-en/

Farger

Målt ut fra bildet

    Hovedfarge

    Espresso #5b5e5b

    Katalogisert palett

    • #5B5E5B
    • #B8BABA
    • #262B2A
    • #22649D
    Hovedfargenavn
    Espresso
    Intensitet
    Monochromatic Hvor mettede og varierte fargene er, fra en enkelt dempet nyanse til mange klare toner.
    Kontrast
    Statement Hvor mye fargene varierer i lyshet og metning over hele bildet.
    Harmoni
    Discordant Palette Hvor godt fargene fungerer sammen, fra kontrastfylt til fullstendig harmonisk.
    Lysstyrke
    Shadow Hvor lyst eller mørkt bildet fremstår totalt sett, fra dype skygger til lyse høylys.
    Metning
    Muted Hvor rene og sterke fargene er, fra nesten grått til helt livlige.

    Om dette kunstverket

    Stack Blues — Sean Scully

    Part of Sean Scully’s Landline series of works, Stack Blues is a sculpture borne out of the artist’s preoccupation with the horizon.

    Kunstner og museum

    Kunstner

    Sean Scully

    Født i Dublin, Ireland

    A Life Forged in Abstraction: The Journey of Sean Scully

    Born in Dublin, Ireland, in 1945, Sean Scully’s artistic path began not amidst the rolling green hills of his homeland, but in the bustling streets of South London, where his family relocated when he was four years old. This early displacement, a common thread for many artists, perhaps instilled within him a lifelong search for grounding and belonging—a quest that would manifest powerfully in his art. From a young age, Scully harbored an unwavering desire to create, beginning evening classes at the Central School of Art in London while still working various jobs to support himself. This dedication led to full-time studies at Croydon College of Art and ultimately, a Bachelor of Arts degree from Newcastle University in 1972. However, it was a pivotal fellowship to Harvard University that same year which truly altered his trajectory, introducing him to the United States and opening his eyes to new techniques like tape and spray paint—tools that would subtly but significantly influence his evolving style.

    From Minimalism’s Rigor to Emotional Resonance

    Scully's artistic development is a compelling narrative of departure and synthesis. Initially drawn to the austere clarity of American Minimalism, he soon found himself yearning for something more—a way to infuse abstract form with emotional depth. His move to New York City in 1975 marked a turning point, not just geographically but artistically. While embracing his adopted home and becoming an American citizen in 1983, Scully began to weave together the threads of Minimalism with the rich traditions of European painting, particularly the work of Henri Matisse and Piet Mondrian. He also found inspiration in the architectural forms of classical Greece. This fusion resulted in the large-scale abstract paintings for which he is now celebrated—works characterized by bold vertical and horizontal bands, tessellating blocks, and geometric shapes rendered in subtly gradated colors. These compositions often evoke a sense of architecture itself – doors, windows, walls – creating spaces that feel both universal and deeply personal. Despite their monumental scale, Scully’s paintings possess an unexpected delicacy, achieved through his masterful layering and manipulation of paint, imbuing the surface with a tactile materiality that invites close contemplation. His apprenticeship as a typesetter also played a role in his early work, providing a foundation for precision and structure. A trip to Morocco in 1969 sparked a fascination with multi-colored stripes woven into wool tents and robes, which later became a recurring motif, adding another layer of cultural resonance to his visual language.

    Themes of Structure, Emotion, and Societal Shifts

    Scully’s art is not merely about formal arrangements of color and shape; it delves into profound themes of structure versus emotion, intimacy versus monumentality. He strives to balance these seemingly opposing forces, creating works that are simultaneously visually striking and deeply personal. The influence of Samuel Beckett's Waiting for Godot, encountered during his time at Newcastle University, is palpable in the sense of quiet contemplation and underlying tension present in much of his work. As his career progressed, Scully began to reflect on broader societal changes, incorporating patterns reminiscent of checkerboards into some paintings—a visual metaphor for Ireland’s evolving identity and its transition towards a more complex, “chequered” society as he described it. This willingness to engage with the world beyond the canvas adds another dimension to his artistic practice, transforming abstract forms into vehicles for cultural commentary.

    Recognition and Enduring Legacy

    Sean Scully’s contributions to contemporary art have been widely recognized throughout his career. He was twice nominated for the prestigious Turner Prize, in 1989 and 1993, solidifying his position as a leading figure in the British art scene. His work is now held in numerous major museum collections worldwide, including the Metropolitan Museum of Art, the Museum of Modern Art, the Guggenheim Museum in New York City, the National Gallery of Art, and the Smithsonian American Art Museum in Washington D.C., attesting to his enduring influence. In 2006, he generously donated eight paintings to the Hugh Lane Gallery in Dublin, leading to the creation of a dedicated room showcasing his work—a gesture that underscores his deep connection to his Irish roots. Beyond his painting practice, Scully has also shared his knowledge and expertise as a professor at various institutions, including the Academy of Fine Arts in Munich. His artistic journey represents a significant shift within contemporary art, bridging the gap between abstract and figurative painting and helping to usher in an era of emotional abstraction. By seamlessly blending intellectual rigor with profound emotional depth, Sean Scully has created a unique visual language that continues to inspire artists and captivate audiences around the globe. His legacy lies not just in what he paints, but in how he makes us feel.

    Museum

    Museum of London

    Utstilt i London, Storbritannia

    A Chronicle Etched in Stone and Spirit: Unveiling the Museum of London

    Tenneren av Londons historie, fra de første skrittene i steinalderen til dagens pulserende metropol, er ikke bare lagret – den lever i veggene og gjenstandene på Museum of London. Det er et sted hvor romernes praktiske ambisjoner møter det moderne samfunnets utfordringer, hvor de glitrende juvelene fra en svunnen æra forteller om rikdom og makt, og hvor groteske, men likevel fascinerende, gjenstander som Whitechapel fatberg minner oss om Londons uforanderlige kamp for å overleve. Museets nylige flytting til det historiske Smithfield Market-bygget markerer ikke bare en adresseendring; det er et symbolsk grep om byens sjel, en erkjennelse av at Londons fortelling ikke kan begrenses til monumentale bygninger eller perfekt bevarte artefakter, men lever i de daglige livene som har formet denne byen gjennom tusen år.

    Museets samling er et blendende mosaikk av tider og disipliner. De romerske skattene, utgravd fra selve grunnlagene av Londinium, er spesielt slående – skimrende fliser som antyder kejsarmakt, utskårne figurer som gir intime glimt inn i livet til de som vandret disse gatene nesten to tusen år siden. Utover den antikke verden, forteller Cheapside Hoard, en blendende samling av elizabethanske og jacobianske smykker, om rikdom, mote og sosial status under en periode med blomstrende velstand. Forestill deg de glitrende silkeskjerfene, de intrikate enamelarbeidene, som gjenspeiler ambisjonene og ønskene til Londons elite. Like i nærheten, den evokende restene av London Mithraeum transporterer besøkende inn i Londons skjulte verden av romersk religiøs praksis – et underjordisk tempel dedikert til guden Mithras, som gir en konkret forbindelse til tro som har forsvunnet. Og i dagens utstillinger finner man ofte gjenstander som Whitechapel fatberg, en grotesk, men likevel fascinerende testamente til moderne urbane liv, og Trump baby blimp, et kraftfullt symbol på politisk opprør. Disse er ikke bare utstillingsgjenstander; de er kulturelle landemerker, som vekker refleksjon over hvem vi er og hvorfra vi kommer.

    En Bygning som Reflekterer Endring: Fortid, Nåtid & Fremtid

    Museumets fysiske utvikling speiler dets utvidede omfang. I årtier har Barbican-komplekset tjent som et passende hjem – en modernistisk struktur som gjenspeiler den etterkrigstidens ambisjoner om å gjenoppbygge og reimagine London. Men flyttingen til Smithfield Market representerer mer enn bare en adresseendring; det er en mulighet for utvidelse og økt tilgjengelighet. Det nye rommet vil tillate en mye større andel av museets imponerende seks millioner gjenstander å bli vist frem, og tilby besøkende en rikere, mer engasjerende opplevelse. Denne bevisste valget signaliserer et gjenopprettet engasjement med publikum og sikrer at Londons historie fortelles i sin helhet. Smithfield Markets arkitektoniske prakt – en viktoriansk mesterverk – gir en imponerende bakgrunn for dette neste kapittelet, og smelter sømløst sammen historisk kontekst med moderne museumsdesign.

    Bygningens opprinnelige formål som et pulserende marked – et knutepunkt for handel, sosial interaksjon og dagligliv – resonerer dypt med museets misjon om å dokumentere Londons sosiale historie. Det er en bevisst bevaring av byens sjelelighet, en anerkjennelse av at London ikke bare er en by, men en levende organisme som kontinuerlig utvikler seg og tilpasser seg.

    Verden i En By: Et Unikt Perspektiv

    Det som virkelig skiller Museum of London fra andre institusjoner er dets unike fokus – en konsentrert dedikasjon til historien om én by. Det forsøker ikke å omfatte global kunst eller universell historie; i stedet forplikter det seg fullt ut til utviklingen av London – en by som har tjent som et mikrokosmos for bredere historiske trender og samfunnsmessige skift. Denne fokuserte tilnærmingen gir en uovertruffen dybde av forståelse, og avslører de intrikate forbindelsene mellom mennesker, steder og hendelser gjennom århundrene. Museets samling er ikke statisk; den er et levende arkiv, kontinuerlig utviklende for å gjenspeile byens pågående historie. Det skiller seg ut fra andre institusjoner ved å prioritere de spesifikke opplevelsene og transformasjonene som har funnet sted i London selv, og tilbyr et unikt perspektiv på å undersøke de bredere strømningene av menneskelig historie.

    Et Vev av Tid: Viktige Utstillinger & Fortsatt Utforskning

    Museum of London arrangerer regelmessig utstillinger som dykker ned i spesifikke aspekter ved byens fortid. For tiden utforsker “London: Aftermath” effekten av andre verdenskrig på Londons sosiale og kulturelle landskap, mens fremtidige utstillinger lover å belyse temaer som spenner fra viktoriansk innovasjon til fremveksten av mangfoldig samfunn. Museet opprettholder også et robust program for midlertidige utstillinger som viser lån fra andre institusjoner og private samlinger, og sikrer at besøkende kontinuerlig blir utsatt for nye perspektiver og oppdagelser. Utover disse kuraterte utstillingene tilbyr de permanente galleriene en fortsettende utforskning av Londons historie – en mulighet til å vandre gjennom gjenskapte viktorianske gater, undersøke romerske artefakter eller reflektere over byens rolle i å forme globale hendelser. Museet oppfordrer aktivt til engasjement fra lokalsamfunnet, og arrangerer workshops, foredrag og familieaktiviteter som fremmer en dypere forståelse for Londons rike arv.

    Les mer her

    Finn denne på nett

    QR-kode som lenker til nedlastingssiden for Stack Blues

    wikioo.org/no/art/download/sean-scully-stack-blues-D7ECQD-en/

    Kildehenvisning for dette kunstverket

    MLA
    Scully, Sean. Stack Blues. 2017, Museum of London. https://wikioo.org/no/art/sean-scully-stack-blues-D7ECQD-en/
    APA
    Scully, Sean (2017). Stack Blues [Painting]. Museum of London. https://wikioo.org/no/art/sean-scully-stack-blues-D7ECQD-en/
    Chicago
    Sean Scully. Stack Blues. 2017. Museum of London. https://wikioo.org/no/art/sean-scully-stack-blues-D7ECQD-en/
    Harvard
    Scully, Sean (2017) Stack Blues. Museum of London. Available at: https://wikioo.org/no/art/sean-scully-stack-blues-D7ECQD-en/

    Se nøye etter

    Stack Blues — Sean Scully

    Se nærmere etter

    Svar med egne ord. Det finnes ingen feil svar her – bare svar du kan forklare.

    1. Hva fanger blikket ditt først, og hvorfor?
    2. Hvilke farger eller former skaper stemningen – og hva er den stemningen?
    3. Se tilbake på Red Light (1971), tidligere i denne guiden. Nevn to ting den har til felles med dette verket, og én ting som er annerledes.
    4. Sean Scully var omtrent 72 da dette ble laget. Hva i verket bærer preg av å være skapt av en kunstner i den fasen?
    5. Hva kan kunstneren ha ønsket at du skulle føle?

    Ditt svar

    Skriv et kort avsnitt om dette kunstverket. Bruk fakta fra de tidligere delene av denne guiden og svarene dine ovenfor.