Den kunstneriske reisen til Fritz Werner
Født i Berlin, Tyskland, var Fritz Werner en allsidig maler, sjangermaler, etser og kobberstikker. Hans formelle utdanning begynte ved akademiet i hjembyen, hvor han studerte fra 1846 til 1849. I sine formative år var han elev av Eduard Daege og fikk sin opplæring i atelieret til Adolph von Menzel. Gjennom karrieren beveget Werner seg mellom Berlin og Düsseldorf, og han tilbrakte en betydelig tid i Paris, hvor han studerte i atelieret til Léon Bonnat. Oppholdet i Frankrike var preget av en periode med kopiering av de gamle mestrene i museene, før han senere mottok en anbefaling fra Bonnat til Jean-Louis-Ernest Meissonier, som utøvde en avgjørende innflytelse på hans kunstneriske virke.
Werners kunstneriske produksjon var mangfoldig og strakte seg fra portretter og landskap til arkitektoniske studier og sjangermalerier. Han ble kjent for sine sjangermalerier som skildret både rokokkoen og det moderne liv, kjennetegnet av en nitid utførelse av naturen. Hans motiver fokuserte ofte på tiden under Fredrik den store. Blant hans mest fremtredende verk finner vi:
Teknisk mesterskap og et varig ettermæle
Gjennom sin karriere gjennomgikk Werner en overgang fra kobber-stikk til å fokusere utelukkende på oljemaling etter 1863. Hans tekniske ferdigheter ble anerkjent av både samtidige kolleger og mæktige mesener; for eksempel var hans maleri Der Grenadier im Vorzimmer zu Rheinsberg høyt verdsatt av kongen. Hans evne til å fange historiske øyeblikk og samtidige skikkelser førte til at han ble valgt inn som medlem av Det kongelige preussiske kunstakademi i Berlin i 1880. Hans verk, slik som fremstillingen av avdukingen av dronning Louise-monumentet, er i dag bevart i samlinger som Nasjonalgalleriet i Berlin.
