Historien og opprinnelsen til Lenbachhaus
Lenbachhaus ligger i hjertet av München i Tyskland, i det kulturelle distriktet Kunstareal. Selve bygningen ble oppført i 1887, og ble opprinnelig tegnet som en privat residens for maleren Franz von Lenbach. Før det ble en offentlig institusjon, fungerte eiendommen som en staselig villa. Det var først i 1924 at byen München ervervet eiendommen, og i 1929 ble museet åpnet for allmennheten.
Institusjonens utvikling er uløselig knyttet til bygningens forvandling fra et intimt hjem til et kommunalt galleri. Gjennom årene har stedet gjennomgått flere faser med utvidelse og renovering for å gi plass til stadig voksende samlinger. Disse endringene har gjort det mulig for museet å huse kunstverk fra det 19. århundre og helt frem til samtidskunst. Stedets historie speiler de bredere kulturelle skiftene som preget München i løpet av det tidlige 20. århundre.
Den historiske villaens arkitektur
Bygningen har sitt utspring som en florentinsk-inspirert villa, skapt for maleren Franz von Lenbach. Gabriel von Seidl utformet strukturen mellom 1887 og 1891, og arkitekturen bærer bud om den spesielle smaken til en suksessfull portrettmaler. Gjennom sin intime skala skiller villaen seg markant fra de mer monumentale, offentlige institusjonene, og dette hjemlige preget har forblitt et av stedets mest definerende kjennetegn.
Gjennom tiårene har museet gjennomgått flere strukturelle forvandlinger. Hans Grässel ledet utvidelsene mellom 1927 og 1929, mens tilbyggingen fra 1972 senere ble revet for å gi plass til en helt ny bygning. I 2009 ble den siste fløyen stengt for publikum for å legge til rette for et omfattende ekspansjons- og restaureringsprosjekt ledet av Norman Foster. Dette moderne tilskuddet prydes av en fasade kledd i metallrør som subtilt skifter farge over tid, noe som skaper en vakker dialog mellom den historiske villaen og samtidsdesign.
Den blå riders kunstsamling
Lenbachhaus huser den største samlingen av verk skapt av kunstnerne til Den blå riders gruppe. Denne avantgarde-bevegelsen, som søkte å utvikle et stadig mer abstrakt visuelt språk, ble grunnlagt av Wassily Kandinsky, Franz Marc, Gabriele Münter, Alexej von Jawlensky og Marianne von Werefkin. Deres felles overbevisning om kunstens åndelige dimensjon har preget de mangfoldige formelle uttrykksmåtene som finnes i denne enestående samlingen.
Bevegelsens fotfeste i München ble etablert gjennom banebrytende utstillinger. Gruppen arrangerte sin aller første utstilling ved Galerie Thannhauser i vinteren 1911, etterfulgt av en andre utstilling i våren 1912 ved Galerie Goltz. Disse kunstneriske samlingene var avgjørende for å definere gruppens utvikling, fra den spede begynnelsen med tidlig modernisme og oljestudier, til de mer fullendte og modne verkene fra denne transformative perioden.
Samlingen rommer betydningsfulle malerier som illustrerer bevegelsens fascinerende evolusjon. Blant de mest fremtredende eksemplene finner vi:
- Blå hest I, 1911 - Marc Franz Moritz Wilhelm
- Murnau med kirke 1, 1910 - Wassily Wassilyevich Kandinsky
- Hage med roser, 1920 - Paul Klee
Mesterverk i museumssamlingen
Samlingen er forankret i de banebrytende verkene til Der Blaue Reiter-gruppen. Wassily Kandinskys utforskning av abstraksjon står som et sentralt element i dette kunstneriske universet, side om side med de symbolske dyremotivene til Franz Marc. Gjennom verkene til Gabriele Münter og August Macke får vi et dyptgående innblikk i bevegelsens felles estetikk. Disse verkene markerer et fundamentalt brudd med tradisjonell representasjon og baner vei for et helt nytt visuelt språk.
Utover arven fra Den blå rytter, rommer museet også betydelige verk fra medlemmene i München-secesjonen. Samlingen inkluderer tankevekkende skulpturer og installasjoner av Joseph Beuys, som utfordrer betrakterens persepsjon. Museet bevarer også produksjonen til fremtredende kunstnere fra München, som Jan Polack og Christoph Schwarz, noe som danner det kunstneriske fundamentet for de senere modernistiske bevegelsene som er utstilt.
Blant de mest ikoniske verkene finner vi:
- Blå hest I, 1911 - Marc Franz Moritz Wilhelm
- Hagedesign, ca. 1920 - Paul Klee
- Salome, 1906 - Franz Ritter von Stuck
- Barndomsvenner, ca. 1855 - Spitzweg, Carl Friedrich
- Familien von Lenbach, 1903 - Franz Seraph von Lenbach
Store donasjoner og kunstneriske ettermæler
Dybden i samlingen er i stor grad definert av de betydelige bidragene fra kunstnerne selv. I 1957 ga Gabriele Münter institusjonen 1000 eksponater. Denne omfattende gaven formet museets beholdning på en fundamental måte, og sørget for at det visuelle språket til Den blå ridder-bevegelsen forble sentral i den permanente samlingen. Donasjonen inkluderte omtrent 330 av Wassily Kandinskys akvareller og tegninger, sammen med 90 oljemalerier av hennes partner. Disse verkene utgjør en direkte linje til de kreative prosessene i det tidlige 20. århundre.
Utover Münter-donasjonen opprettholder museet en betydelig tilstedeværelse av verk fra andre nøkkelfigurer fra denne epoken. Samlingen inkluderer ulike stykker av August Macke og Alexej von Jawlensky. Disse tilskuddene muliggjør en kontinuerlig studie av abstraksjonens evolusjon og utviklingen av München-skolen innen malerkunsten. Tilstedeværelsen av disse verkene sikrer at institusjonen forblir et primært sted for å undersøke overgangen fra tradisjonell representasjon til moderne ekspresjonisme.
- Blue Horse I, 1911 - Marc Franz Moritz Wilhelm
- Rose Garden, 1920 - Paul Klee
- Botanical Theater, 1934 - Paul Klee
- Salome, 1906 - Franz Ritter von Stuck
