Device Håndmalt oljereproduksjon

Tidlig liv, familie og utdanning

Jasper Johns ble født den 15. mai 1930 i Augusta, Georgia. Foreldrenes ekteskap tok slutt i skilsmisse da han var svært ung, noe som førte til at han vokste opp i South Carolina. Han tilbrakte store deler av barndommen i Allendale, South Carolina, sammen med sine besteforeldre på farssiden. Senere bodde han hos sin mor og stedfar i Columbia, før han til slutt endte opp hos sin tante Gladys ved Lake Murray. Han begynte å tegne allerede i treårsalderen, og da han nådde videregående skole, var han allerede dypt konsentrert om sitt håndverk. Han uteksaminerte til slutt som skolens beste elev, valedictorian, med avgangsklassen fra 1947 ved Edmunds High School i Sumter, South Carolina.

Hans formelle utdanning startet i sørstatene. Han studerte ved University of South Carolina i Columbia i tre semestre. Etter å ha forlatt universitetet, flyttet han til New York City i 1949. Der meldte han seg på Parsons School of Design for å fortsette studiene sine. I disse formative årene arbeidet han med ulike småjobber, blant annet som bokhandler, før veien videre ble avbrutt av verneplikten.

Militærtjeneste og returen til New York

Livsløpet i hans formative år ble brått avbrutt i 1951, da han ble utskrevet til tjeneste i den amerikanske hæren under Koreakrigen. Denne perioden med militærtjeneste førte ham bort fra kunstskolene på østkysten og plasserte ham i to svært ulike verdener. Han tilbrakte tid stasjonert ved Fort Jackson i South Carolina før han ble sendt til Sendai i Japan. Disse årene med militær plikt skapte en nødvendig distanse til den blomstrende kunstscenen han nylig hadde begynt å navigere i New York.

Da sommeren 1953 kom, vendte han tilbake til New York City. Byen var i en tilstand av transformasjon, og han fant arbeid hos Marboro Books. Denne ansettelsen ga ham muligheten til å finne fotfeste i det urbane miljøet igjen, mens han beveget seg gjennom byens sosiale og kunstneriske lag. Det var i disse månedene etter tjenesten at han begynte å knytte de relasjonene som skulle komme til å definere hans senere kunstneriske virke, mens han arbeidet side om side med andre i byens lofter og atelierer.

Fremveksten av et nytt visuelt språk

Innen 1954 hadde det skjedd et skifte i hvordan objekter ble håndtert på lerretet. I stedet for de spontane, gestiske sporene som definerte epoken, oppstod det en bevegelse mot ting som sinnet allerede kjenner. Dette innebar bruken av symboler som ikke krevde noen forklaring: flagg, kart, målskiver, bokstaver og tall. Dette var ikke illustrasjoner av spesifikke hendelser, men snarere gjenkjennelige former brukt for å utforske hvordan vi oppfatter mening. Arbeidet ble en måte å betrakte selve seende-akten på, der det kjente ble brukt til å stille spørsmål ved representasjonens natur.

Denne tilnærmingen bidro til å etablere ham som en sentral skikkelse i utviklingen av amerikansk etterkrigskunst. Hans første separatutstilling fant sted i 1958 ved Leo Castelli Gallery, hvor tilstedeværelsen av disse vanlige symbolene for første gang møtte et bredere publikum. Maleriene forsøkte ikke å flykte fra verden gjennom abstraksjon; de brakte verden inn i atelieret gjennom disse stille, repetitive motivene. Ved å skrelle bort behovet for narrativ, skiftet fokuset mot overflaten og måten et symbol fungerer som en visuell kode på.

Teknikk og kunstnerisk stil

Overflaten i et maleri av Jasper Johns føles ofte tung og oppbygd. Han benyttet seg hyppig av enkaustikk, en teknikk der pigment blandes med varm voks for å skape et tykt, teksturert lag. Denne metoden muliggjør en fysisk dybde som hviler på lerretet, og noen ganger integreres kollasjer og avispapir direkte i voksen. Disse lagene antyder ikke en rask, spontan gest; i stedet utstråler verket en følelse av bevisst kontroll. Hvert merke og hver form virker plassert med en spesifikk intensjon, i en bevegelse bort fra de kaotiske, emosjonelle dryppene man ser i andre stiler fra midten av århundret. Han foretrakk en mer kalkulert tilnærming til hvordan et bilde konstrueres.

Utover selve lerretet kommer hans hånd til uttrykk på mange ulike måter. Han beveget seg mellom den tunge teksturen i enkaustikken og de presise, skarpe linjene i grafikk. Hans kunstneriske praksis omfattet litografi, silketrykk, etsing og akvatint. Disse metodene lot ham gjenta bestemte former og symboler med varierende teksturer. Han brukte ofte de samme motivene – tall, bokstaver eller kart – for å undersøke hvordan de endret karakter når påføringsmetoden skiftet. Kunsten handler om måten betrakteren gjenkjenner en form på, og hvordan denne gjenkjennelsen transformeres når overflaten er lagdelt eller fragmentert.

• Target (1958)
• White Flag (1955)
• Colored alphabet (ca. 1959)
• False Start (1959)
• Perilous Night (1982)

Nøkkelverk og ikonisk bildebruk

Kunsten hans kretser ofte rundt det sinnet allerede kjenner til. På midten av 1950-tallet benyttet maleriet Flag (1954–55) en kollasj av Stars and Stripes, hvor avispapir ble lagt i lag med pigment. Denne tilnærmingen forvandlet et velkjent symbol til en teksturert overflate av voks og papir. Bildespråket beveget seg fra disse store, flate symbolene mot mer konsentrerte former. Deretter fulgte mål-serien, som brukte selve midtpunktet for å stille spørsmål ved hvordan betrakteren oppfatter en enkel form. Et slikt verk, Target with Four Faces (1958), plasserte ansikter innenfor det røde feltet, noe som skapte en følelse av ubehag gjennom deres repetitive og uttrykksløse arrangement.

Fokuset på gjenkjennelige objekter fortsatte inn i 1960-tallet. Verket Map fra 1961 brukte fragmenterte fremstillinger av USA for å utforske geografi og identitet. Denne perioden markerte også et skifte mot tredimensjonale former som etterlignet hverdagslige gjenstander. I 1960 ble serien Painted Bronze (Beer Cans) produsert. Disse skulpturene ble støpt i bronse, men malt for å se nøyaktig ut som de vanlige objektene de representerte, noe som visket ut skillet mellom en virkelig gjenstand og en malt en.

En sirkel av innflytelsesrike følgesvenner

I Manhattans lofts var luften tykk av delte ideer og den lavmælte friksjonen som oppstår ved nærhet. Jasper Johns bodde i naboleiligheter til Robert Rauschenberg, et forhold som var både romantisk og kunstnerisk frem til 1961. De tilbrakte dagene med å designe utstillingsvinduer for butikker som Tiffany og Bonwit Teller, hvor de arbeidet side om side for å transformere det hverdagslige til noe helt annet. Denne nærheten betydde at arbeidet deres var i en konstant dialog, en uavbrutt utveksling av tanker og visuelle eksperimenter som bidro til å definere en ny retning for amerikansk kunst.

Sirkelen strakte seg også inn i lydens og bevegelsens riker. Jasper Johns var nær venner med komponisten John Cage og koreografen Merce Cunningham. Disse forbindelsene tilførte en annen form for rytme til hans tenkning, en rytme dypt forankret i avantgarden. Han beveget seg gjennom et landskap der grensene mellom ulike disipliner var porøse, påvirket av hvordan Cage og Cunningham tilnærmet seg struktur og tilfeldighet. Selv ideene til Marcel Duchamp hang i bakgrunnen og utgjorde et rammeverk for å stille spørsmål ved selve essensen av hva et objekt kan representere når det plasseres innenfor en ramme.

Arv og varig innflytelse

Skiftet fra den spontane, gestiske penselføringen i abstrakt ekspresjonisme mot den gjenkjennelige ikonografien i Pop Art skjedde i stor grad gjennom hans hender. Ved å ta for seg ting som sinnet allerede kjenner – flagg, mål og tall – og behandle dem som objekter for dypere undersøkelse, endret han fundamentalt hvordan kunstnere nærmet seg lerretet. Denne bevegelsen mot det hverdagslige banet vei for arbeidene til Andy Warhol og Roy Lichtenstein, som senere skulle bygge videre på disse ideene om massekultur og forbruksvarer.

Hans tilstedeværelse i kunstverdenen har vært preget av betydelig anerkjennelse. Han ble tildelt den gylne løven under Veneziabiennalen i 1988, og senere, i 2011, mottok han Presidential Medal of Freedom. Disse utmerkelsene gjenspeiler et livslangt virke dedikert til å stille spørsmål ved representasjonens natur og hvordan symboler fungerer i et samfunn i stadig endring.

• Flag (1954–55)
• Target (1958)
• Map (1961)
• Perilous Night (1982)

Hvor man kan se verkene i dag

For å oppleve hans malerier og skulpturer på nært hold, kan man reise til New York City. Museum of Modern Art huser flere av hans verk, mens både Whitney Museum of American Art og Metropolitan Museum of Art også har hans kunst i sine samlinger. Disse institusjonene rommer ulike faser av hans kunstneriske utvikling, fra hans tidlige eksperimenter med encaustic til hans senere utforskninger av kunstnerens atelier.

Hans tilstedeværelse strekker seg langt utenfor USAs grenser. I London holder Tate Modern verk som reflekterer hans langvarige interesse for hvordan vi oppfatter kjente symboler. Å se disse objektene i så ulike omgivelser gir muligheten til å studere nærmere hvordan hans bruk av tekstur og repetisjon endrer seg under ulike lysforhold.

• White Flag, 1955
• Target, 1958
• Map, 1961
• Perilous Night, 1982
• Dancers on a Plane, ca. 1964