Søkikon

Bartholomeus Breenbergh

1598 - 1657

Kort om kunstneren

  • Copyright status: Public domain
  • Top 3 works:
    • Prediking av Johannes Døperen
    • The Preaching of St John the Baptist (detail)
    • Interior of an Ancient Ruin
  • Nationality: Nederland
  • Art period: Tidlig moderne tid
  • Works on APS: 26
  • Lifespan: 59 years
  • Typical colors: jordnær
  • Emotional tone: ettertenksomt
  • Top-ranked work: Prediking av Johannes Døperen
  • Vis mer…
  • Topics explored:
    • landscape
    • ruins
    • figures
    • biblical scene
    • dutch golden age
  • Room fit: stue og oppholdsrom
  • Gift suitability: other-none
  • Died: 1657
  • Color intensity: balansert
  • Museums on APS:
    • Barber Institute of Fine Arts
    • Barber Institute of Fine Arts
    • Barber Institute of Fine Arts
    • Barber Institute of Fine Arts
    • Barber Institute of Fine Arts
  • Movements: dutch golden age
  • Creative periods: mature period
  • Born: 1598, Deventer, Nederland

Kunstighetsquiz

Det er kun ett riktig svar på hvert spørsmål.

Spørsmål 1:
I hvilken by tilbrakte Bartholomeus Breenbergh omtrent ti år med å utvikle sin kunstneriske stil?
Spørsmål 2:
Hvilken gruppe ga Bartholomeus Breenbergh kallenavnet 'het fret' (fretten)?
Spørsmål 3:
Hvilken kunstner påvirket Breenberghs italienske landskap så betydelig at verkene deres til tider var vanskelige å skille fra hverandre?
Spørsmål 4:
Hvilken type scener begynte Breenbergh å inkludere i sine italienske landskap etter at han vendte tilbake til Amsterdam?
Spørsmål 5:
Hvem var Bartholomeus Breenberghs eneste registrerte elev?

Tidlig liv og dannelse

Historien om Bartholomeus Breenbergh, en sentral skikkelse i den nederlandske gullalderen, begynner innhyllet i mystikk. Han ble født før 13. november 1598, sannsynligvis i Deventer i Nederland, og hans tidlige år er sparsomt dokumentert. Et betydelig vendepunkt i den unge Breenberghs liv inntraff da faren gikk bort i 1607, noe som førte til at familien flyttet til Hoorn. Det var her, midt i den travle havnebyen, at han for første gang møtte kunstens verden. Han ble en samtidig av Jacques Waben og mottok sin første opplæring – om enn fra en av de mange mindre kjente landskapsmalerne som var aktive i Amsterdam i disse årene. Formell undervisning fulgte under veiledning av Pieter Lastman og Jacob Symonsz Pynas, noe som la grunnlaget for hans fremtidige kunstneriske utforskninger. Disse tidlige influensene ville subtilt veve seg inn i hans modne stil, særlig Lastmans dramatiske fortellerglede.

Oppholdet i Roma og den italienske stilen

I 1619 la Breenbergh ut på en transformativ reise til Roma, en by som skulle sette uutslettelige spor i hans kunstneriske visjon. I omtrent elleve år fordypet han seg i den livlige romerske kunstscenen, hvor han samarbeidet med den flamske maleren Frans van de Kesteele og falt under trolldommen av Paul Brils lysende landskap. Det var i denne perioden at Breenbergh begynte å utvikle sin signaturpregede italienske stil – idealiserte skildringer av den romerske Campagna, badet i et varmt, gyllent lys. Han observerte intenst de klassiske ruinene som lå spredt over landsbygda, og inkorporerte dem i komposisjoner som fremkalte en følelse av tidløs skjønnhet og melankolsk storhet. Hans arbeid resonnerte i økende grad med verkene til Cornelis van Poelenburgh, så mye at det til tider kunne være utfordrende å skille maleriene deres fra hverandre. Breenberghs omfavnelse av denne stilen var ikke bare estetisk; den reflekterende en bredere europeisk fascinasjon for antikken og det italienske landskapets tiltrekningskraft. Han ble et av grunnleggerne av Bentvueghels, et samfunn av nederlandske og flamske malere i Roma kjent for sitt livlige kameratskap og ofte satiriske kallenavn – Breenbergh selv vant tilnavnet “het fret” (mår).

Returen til Amsterdam og kunstnerisk modenhet

Omkring 1630 vendte Breenbergh tilbake til Amsterdam, bærende på de kunstneriske sanselighetene han hadde foredlet under sine år i Roma. Han etablerte seg raskt som en ettertraktet maler, giftet seg i 1633 og sikret seg til og med et årlig stipend fra kong Charles I av Storbritannia – et vitnesbyrd om hans voksende rykte. Likevel begynte arbeidet hans å utvikle seg utover ren landskapsmaleri. Inspirert av kunstnere som Pieter Lastman nok en gang, begynte han å integrere mytologiske og bibelske figurer i sine italienske miljøer, noe som skapte scener som var både visuelt fengslende og rike på narrativ dybde. Denne fusjonen av nordeuropeisk historiefortelling og sør-europeiske landskap resulterte i en monumental stil preget av uttrykksfulle figurer og dramatiske lyseffekter. Selv om Breenbergh kun tok imot én registrert elev, Jan de Bisschop, som studerte under ham i 1640-årene, strakte hans innflytelse seg til en bredere krets av kunstnere, inkludert Jan Linsen, Scipione Compagno, Laurens Barata, Charles Cornelisz. de Hooch og andre.

Arv og historisk betydning

Bartholomeus Breenberghs bidrag til malerkunsten i den nederlandske gullalderen ligger i hans pionerrolle med å etablere den italienske landskapsstilen innenfor den nordeuropeiske kunsttradisjonen. Han syntetiserte mesterlig innflytelser fra Pieter Lastman, Nicolaes Moeyaert, Paul Bril og Cornelis van Poelenburgh, og skapte en unik og gjenkjennelig kunstnerisk stemme. Hans evne til sømløst å blande klassiske ruiner, idealiserte landskap og gripende fortellinger trollbandt publikum og inspirerte påfølgende generasjoner av landskapsmalere. Han bygget bro mellom tidligere nederlandske mestre og senere, mer raffinerte utøvere som Claude Lorrain, og banet vei for en ny verdsettelse av italiensk natur i nordeuropeisk kunst. Breenberghs arbeid bidro til å popularisere fremstillinger av antikken og idealiserte landskap, noe som formet sin tids estetiske preferanser og etterlot et varig merke på landskapsmaleriets historie. Hans malerier fortsetter å resonnere i dag, og tilbyr betrakteren et glimt inn i en verden der myte, religion og natur smelter sammen i harmonisk skjønnhet.



WikiOO.org © WikiOO.org - Med alle rettigheter forbeholdt