Dronning Victorias liv
Victoria regjerte som dronning av Storbritannia, Irland og det forente kongeriket Storbritannia og Irland fra den 20. juni 1837 frem til sin død i 1901. Hun ble født ved Kensington Palace i Storbritannia, som datter av prins Edward, hertug av Kent og Strathearn, og prinsesse Victoria av Saxe-Coburg-Saalfeld. Etter at både hennes far og bestefar gikk bort i 1820, vokste hun opp under tilsyn av sin mor og sin kontrollør, John Conroy. Da hun arvet tronen i en alder av 18 år, trådte hun inn i en epoke som skulle prege verden. I 1876 ble hun tildelt den ekstraordinære tittelen som keiserinne av India av det britiske parlamentet.
I 1840 inngikk hun ekteskap med sin mors fetter, prins Albert av Saxe-Coburg og Gotha. Sammen fikk de ni barn som utgjorde kjernen i hennes private liv. Etter Alberts bortgang i 1861, trådte Victoria inn i en tid preget av dyp sorg og tilbaketrukkethet, en periode som ofte har blitt omtalt som "enken fra Windsor". Hun bar sort som en hyllest til sin avdøde ektefelle resten av sitt liv, helt til hun gikk bort på Osborne House på Isle of Wight i en alder av 81 år.
Andre roller og virke
Utover sin monumentale rolle som monark, besatt Victoria også andre talenter og lidenskaper som formet hennes karakter.
Allerede som barn utfoldet hun sin kreative kraft ved å skrive og illustrere fortellingen The Adventures of Alice Laselles. Hennes levetid var vitne til de enorme politiske og industrielle omveltningene som definerte den viktorianske tidsalderen, en epoke hun etterlot seg en varig arv fra før hun ble etterfulgt av sin sønn, Edward VII.
