Historien og opprinnelsen til Uppark
Uppark trådte frem i 1690 som et praktbygg fra det 17. århundre, vakkert plassert i South Downs i West Sussex, England. Huset ble oppført for den listige Lord Grey, som hadde behov for en sofistikert metode for å pumpe vann til store høyder for å forsyne hjemmet som ligger på toppen av sin bakketopp. Den rødbrune mursteinsstrukturen, utformet i nederlandsk stil, har vært et uunngåelig og konstant element i landskapet i South Harting gjennom århundrene.
Eiendommen gjennomgikk en betydelig transformasjon i 1747 da Sir Matthew Fetherstonhaugh og hans kone, Sarah Lethieullier, kjøpte huset og de omkringliggende landområdene. Deres tid ved gården var preget av omfattende reiser gjennom Frankrike, Italia og Østerrike, noe som la grunnlaget for anskaffelsen av ulike antikviteter til residensen. Senere, i 1780, ble huset sentrum for en beryktet sosial skandale da Sir Henry Fetherstonhaugh tok Emma Hamilton som sin elskerinne og ga henne en hytte på eiendommen.
Eiendommen ble videreført gjennom ulike arvinger, inkludert Bullock-familien, inntil den ble overført til National Trust i 1954. Under vinteren 1887/88 fungerte huset som et sted for restitusjon for H. G. Wells. I dag forblir huset en National Trust-eiendom, som bevarer de sosiale hierarkiene og de hjemlige historiene som har formet dets lange eksistens.
Arkitektur og bygningens særpreg
Dette fredede Grade I-bygget er et hjem i rød murstein, designet i nederlandsk stil, og det antas å være tegnet av William Talman. Konstruksjonen troner på en bakketopp i South Downs, en beliggenhet som krevde en genial metode for å pumpe vann i store høyder for å forsyne huset. Interiøret rommer en storslått sal i gull og hvitt, hvor veggene er drapert i gardiner av elfenbensfarget silkebrokade under et vakkert stukkaturloft. På loftet hviler et teleskop som et stille vitne til fortiden.
Parken og eksteriøret har blitt formet av Humphry Repton, som fikk i oppdrag å tilføye en søylekledd portiko, et meieri og en anlagt hage. Disse tilføyelsene integrerer huset sømløst i sine omgivelser. I løpet av det 19. århundre ble eiendommen utvidet med egne bygninger for stall og kjøkken, som er forbundet med hovedhuset via tunneler beregnet for tjenestefolket.
Kunst og dekorative samlinger
Interiøret reflekterer arven etter Sir Matthew Fetherstonhaugh, hvis anskaffelser i midten av det 18. århundre preget rommenes karakter. Inne i huset tilbyr et dukkehus fra 1700-tallet et miniatyrperspektiv av epoken, komplett med små ildstål i de mikroskopiske peisene. Biblioteket huser bind av Platon, Voltaire og Thomas Paine, hvilende i samlingens dype stillhet. I den storslåtte salen danner de gull- og hvitmalte veggene og de elfenbensfargede silkegardinene en perfekt bakgrunn for kunstverkene. Peisene i rommene er prydet med innlagt sienesisk marmor som skildrer legenden om Romulus og Remus.
Samlingen inkluderer sportsmotiver og forgylte sølvtrofeer, som gjenspeiler interessene til familiemedlemmene som en gang bodde her. Disse gjenstandene eksisterer i sine opprinnelige omgivelser og opprettholder husets unike atmosfære. Tilstedeværelsen av disse gjenstandene, sammen med de miniatyrmessige kunstverkene i dukkehuset, skaper en følelse av kontinuitet. Hver eneste gjenstand, fra de store lerretene til de minste sølvdetaljer, forblir uløselig knyttet til eiendommens historie.
